Og hun møtte kongen.
Da kongen så formen hennes, ble han betatt.
Det begynte å si at hvem er denne mannen eller kvinnen? 8
(begynte å spørre) O Rani! Hvem sin form er du?
Er du en feiging, fortell sannheten.
Eller du er en kvinne av begjær.
Eller er jomfruen til månen. 9.
Diskuterte forskjellige ting med ham
og resiterte Vedaene, grammatikken og Kok Shastra.
Som hvordan (dronningen) vant kongens hjerte
Og såret mannen sin uten skade (med kjærlighetens piler). 10.
Å se den unike formen til (den) kvinnen
Kongen ble oppslukt av tankene hans.
(tenkte det) hvis en gang jeg får det
Så jeg vil være fri for det i mange fødsler. 11.
Kongen gledet damen veldig
Og forvirret ham på mange måter.
(Han) tenkte i sitt sinn at jeg skulle glede meg med ham.
(Derfor sa han så til dronningen. 12.
Kom igjen! La meg og du begge glede deg sammen.
Ingen andre ser på oss her.
Hvorfor kaster du bort ungdommen din?
Hvorfor forskjønner du ikke (min) vismann ved å bli en dronning. 13.
Ikke rull en så vakker kropp i skitten
Og ikke mist jobben netto forgjeves.
Når alderdommen kommer,
Da vil du angre på denne ungdommen. 14.
Hva er mistanken om denne jobben?
Som ikke er permanent på noen.
Kom, la oss nyte begge deler.
Hva skal man stole på i dette (ungdom). 15.
ubøyelig:
Penger og jobb skal aldri tas for gitt.
Å unge dame! Gi meg lykke og ta lykke også.
Ungdommen vil gå over og alderdommen kommer.
(Du) husker denne tiden, (etter tiden) vil du angre mye. 16.
tjuefire:
(sa dronningen) hvis (du) først adlyder det jeg sier,
Etter det, ha det gøy med meg.
Gi meg først ordet for hånd.
Å Nath! Da vil jeg adlyde ditt ord. 17.
ubøyelig:
Først tilgi (din) kone.
Å store konge! Ta tankene mine etter det.
(Kongen) lovet da å tilgi kvinnens skyld.
Da Sannyasana hørte med ørene. 18.
tjuefire:
(Nå kom kongen) til den (første) dronningens hus en dag