Sri Dasam Granth

Side - 1396


ਚੁ ਕੋਹੇ ਰਵਾ ਹਮ ਚੁ ਦਰੀਆਇ ਨੀਲ ॥੨੭॥
chu kohe ravaa ham chu dareeae neel |27|

Som ble ekstremt beundret av hans fortrolige.(27)

ਬਗੀਰਦ ਅਜ਼ੋ ਅਸਪ ਪਾਸਦ ਹਜ਼ਾਰ ॥
bageerad azo asap paasad hazaar |

Som sådan hadde en periode på tolv år utløpt.

ਹਮਹ ਜਰ ਵ ਜ਼ੀਨੋ ਹਮਹ ਨੁਕਰਹਵਾਰ ॥੨੮॥
hamah jar v zeeno hamah nukarahavaar |28|

Og en uforminskelig mengde rikdom ble samlet.(28)

ਖ਼ਰੀਦੰਦ ਸੇ ਸਦ ਹਜ਼ਾਰੋ ਸ਼ੁਤਰ ॥
khareedand se sad hazaaro shutar |

Kongen satt majestetisk på tronen.

ਹਮਹ ਜ਼ਰਹ ਬਾਰੋ ਹਮਹ ਨੁਕਰਹ ਪੁਰ ॥੨੯॥
hamah zarah baaro hamah nukarah pur |29|

Da han (ministeren) gikk inn og kongen av syv kontinenter spurte,(29)

ਵਜ਼ਾ ਦਾਲ ਨਉ ਸ਼ਹਿਰ ਆਜ਼ਮ ਬੁਬਸਤ ॥
vazaa daal nau shahir aazam bubasat |

«Ta med og presenter for meg papirene,

ਕਿ ਨਾਮੇ ਅਜ਼ਾ ਸ਼ਹਿਰ ਦਿਹਲੀ ਸ਼ੁਦਸਤ ॥੩੦॥
ki naame azaa shahir dihalee shudasat |30|

'Som oppregner hva jeg hadde gitt mine fire sønner.'(30)

ਦਿਗ਼ਰ ਦਾਨਹ ਰਾ ਬਸਤ ਮੂੰਗੀ ਪਟਨ ॥
digar daanah raa basat moongee pattan |

Innspillingsskriveren tok opp pennen,

ਚੁ ਦੋਸਤਾ ਪਸੰਦਸਤੁ ਦੁਸ਼ਮਨ ਫ਼ਿਕਨ ॥੩੧॥
chu dosataa pasandasat dushaman fikan |31|

Og for å svare, (han) heiste flagget sitt.(31)

ਬ ਗੁਜ਼ਰੀਦ ਦਹ ਦੋ ਬਰ ਈਂ ਨਮਤ ਸਾਲ ॥
b guzareed dah do bar een namat saal |

(Rajaen spurte:) 'Jeg hadde testamentert dem tusenvis (av rupier),

ਬਸੇ ਗਸ਼ਤ ਜੋ ਦਉਲਤੇ ਬੇ ਜ਼ਵਾਲ ॥੩੨॥
base gashat jo daulate be zavaal |32|

'Undersøk gjerningen og åpne tungen din (for å snakke).(32)

ਚੁ ਬਿਨਸ਼ਸਤ ਬਰ ਤਖ਼ਤ ਮਾਨੋ ਮਹੀਪ ॥
chu binashasat bar takhat maano maheep |

«Les fra avisen og fortell,

ਬ ਪੁਰਸ਼ਸ ਦਰਾਮਦ ਸਹੇ ਹਫ਼ਤ ਦੀਪ ॥੩੩॥
b purashas daraamad sahe hafat deep |33|

'Hvor mye jeg hadde gitt til hver av dem.'(33)

ਬਿਗੋਯਦ ਬ ਪੇਸ਼ੀਨ ਕਾਗ਼ਜ਼ ਬਿਯਾਰ ॥
bigoyad b pesheen kaagaz biyaar |

Da han (skriveren) hørte kongens befaling,

ਚਿ ਬਖ਼ਸ਼ੀਦਅਮ ਮਨ ਬ ਪਿਸਰਾ ਚਹਾਰ ॥੩੪॥
chi bakhasheedam man b pisaraa chahaar |34|

Hvem hadde fortjent ros og status samme som gudene.(34)

ਦਬੀਰੇ ਕਲਮ ਬਰ ਕਲਮ ਜਨ ਗਿਰਿਫ਼ਤ ॥
dabeere kalam bar kalam jan girifat |

(Kong understreket,) 'Lever til meg, hvilken godhet jeg enn hadde gitt,

ਜਵਾਬੇ ਸੁਖ਼ਨ ਰਾ ਅਲਮਬਰ ਗਰਿਫ਼ਤ ॥੩੫॥
javaabe sukhan raa alamabar garifat |35|

'Du, verdens lys og stjernene til Yaman.'(35)

ਬਗੁਫ਼ਤਾ ਚਿ ਬਖ਼ਸ਼ੀਦ ਏਸ਼ਾ ਹਜ਼ਾਰ ॥
bagufataa chi bakhasheed eshaa hazaar |

Den første sønnen svarte: 'De fleste av elefantene ble drept i krigene,

ਬ ਕਾਗ਼ਜ਼ ਬੁਬੀਂ ਤਾ ਜ਼ੁਬਾਨਸ ਬਿਯਾਰ ॥੩੬॥
b kaagaz bubeen taa zubaanas biyaar |36|

'Og de som ble frelst, jeg ga dem ut i veldedighet som du gjør.'(36)

ਬ ਕਾਗ਼ਜ਼ ਬੁਬੀਂ ਤਾ ਬਿਗੋਯਦ ਜ਼ੁਬਾ ॥
b kaagaz bubeen taa bigoyad zubaa |

Han spurte den andre sønnen: 'Hva har du gjort med hestene?'

ਚਿ ਬਖ਼ਸ਼ੀਦ ਸ਼ੁਦ ਬਖ਼ਸ਼ ਹਰਕਸ ਅਜ਼ਾ ॥੩੭॥
chi bakhasheed shud bakhash harakas azaa |37|

(Han svarte): 'Jeg har gitt ut noen i veldedighet og hvilen møtte døden.'(37)

ਚੁ ਬਿਸ਼ਨੀਦ ਸੁਖ਼ਨ ਅਜ਼ ਮਹੀਪਾਨ ਮਾਨ ॥
chu bishaneed sukhan az maheepaan maan |

(Han) ba den tredje vise ham kamelene sine.

ਫ਼ਰਿਸ਼ਤਹ ਸਿਫ਼ਤ ਚੂੰ ਮਲਾਯਕ ਮਕਾਨ ॥੩੮॥
farishatah sifat choon malaayak makaan |38|

«Hvem har du betegnet dem for?» (38)

ਬਯਾਰੀ ਮਰਾ ਪੇਸ਼ ਬਖ਼ਸ਼ੀਦਹ ਮਨ ॥
bayaaree maraa pesh bakhasheedah man |

Han svarte: 'En rekke av dem døde i krigene,

ਚਰਾਗ਼ੇ ਜਹਾ ਆਫ਼ਤਾਬੇ ਯਮਨ ॥੩੯॥
charaage jahaa aafataabe yaman |39|

'Og det som var igjen, ga jeg til veldedighet.'(39)

ਬਿਗੋਯਦ ਕਿ ਮੁਰਦੰਦ ਬਾਜੇ ਮੁਹਿੰਮ ॥
bigoyad ki muradand baaje muhinm |

Så spurte (han) den fjerde: 'Å, du den milde,'

ਕਿ ਮਾ ਹਮ ਬਸਾ ਫ਼ੀਲ ਬਖ਼ਸ਼ੀਦਹਅਮ ॥੪੦॥
ki maa ham basaa feel bakhasheedaham |40|

'Du, den som fortjener kongelig baldakin og tronen,(40)

ਦਿਗ਼ਰ ਰਾ ਬਪੁਰਸ਼ੀਦ ਅਪਸ ਚ ਕਰਦ ॥
digar raa bapurasheed apas ch karad |

'Hvor er gaven som jeg ga deg;

ਕਿ ਬਾਜ਼ੇ ਬਬਖ਼ਸ਼ੀਦੁ ਬਾਜ਼ੇ ਬਿਮੁਰਦ ॥੪੧॥
ki baaze babakhasheed baaze bimurad |41|

'Et frø av moong og halvparten av gram?'(41)

ਸਿਅਮ ਰਾ ਬਪੁਰਸ਼ੀਦ ਸ਼ੁਤਰਾ ਨੁਮਾ ॥
siam raa bapurasheed shutaraa numaa |

(Han svarte:) 'Hvis kommandoen din tillater det, kan jeg presentere deg,

ਕੁਜਾ ਤੋ ਬਬਖ਼ਸ਼ੀਦ ਏ ਜਾਨ ਮਾ ॥੪੨॥
kujaa to babakhasheed e jaan maa |42|

'Alle elefantene, hestene og mange kameler.'(42)

ਬਗੁਫ਼ਤਾ ਕਿ ਬਾਜ਼ੇ ਬਕਾਰ ਆਮਦੰਦ ॥
bagufataa ki baaze bakaar aamadand |

Han brakte frem ti hundre tusen bedøvede elefanter,

ਬਬਖ਼ਸ਼ ਅੰਦਰੂੰ ਬੇਸ਼ੁਮਾਰ ਆਮਦੰਦ ॥੪੩॥
babakhash andaroon beshumaar aamadand |43|

Som var utsmykket med gull- og sølvpynt.(43)

ਚੁਅਮ ਰਾ ਬਪੁਰਸ਼ੀਦ ਕਿ ਏ ਨੇਕ ਬਖ਼ਤ ॥
chuam raa bapurasheed ki e nek bakhat |

Han presenterte ti til tolv tusen hester,

ਸਜ਼ਾਵਾਰ ਦੇਹੀਮ ਸਾਯਾਨ ਤਖ਼ਤ ॥੪੪॥
sazaavaar deheem saayaan takhat |44|

Utsmykket med mange forgylte saler.(44)

ਕੁਜਾ ਗਸ਼ਤ ਬਖ਼ਸ਼ਸ਼ ਤੁਮਾਰਾ ਫ਼ਹੀਮ ॥
kujaa gashat bakhashash tumaaraa faheem |

Han hadde med seg stålhjelmer og rustninger,

ਯਕੇ ਦਾਨਹ ਮੁੰਗੋ ਦਿਗ਼ਰ ਨੁਖ਼ਦ ਨੀਮ ॥੪੫॥
yake daanah mungo digar nukhad neem |45|

Og også forgylte dyretepper, piler og dyre sverd,(45)

ਸ਼ਵਦ ਗਰ ਹੁਕਮ ਤਾ ਬਿਯਾਰੇਮ ਪੇਸ਼ ॥
shavad gar hukam taa biyaarem pesh |

Kamelene fra Bagdad, som var lastet med utsmykkede klær,

ਹਮਹ ਫ਼ੀਲੁ ਅਸਪੋ ਅਜ਼ੋ ਸ਼ੁਤਰ ਬੇਸ਼ ॥੪੬॥
hamah feel asapo azo shutar besh |46|

Rikelig med gull, stort antall klær,(46)

ਨਜ਼ਰ ਕਰਦ ਫ਼ੀਲੇ ਦੋ ਦਹਿ ਹਜ਼ਾਰ ਮਸਤ ॥
nazar karad feele do deh hazaar masat |

Ti neelams (edelstener), og mange dinarer (mynter),

ਪੁਰ ਅਜ਼ ਜ਼ਰ ਬਾਰੋ ਹਮਹ ਨੁਕਰਹ ਬਸਤ ॥੪੭॥
pur az zar baaro hamah nukarah basat |47|

Ved å se på dem skalv selv øynene.(47)

ਹੁਮਾ ਅਸਪ ਪਾ ਸਦ ਹਜ਼ਾਰ ਆਵਰੀਦ ॥
humaa asap paa sad hazaar aavareed |

Gjennom ett frø av moong reiste han en by,

ਹੁਮਾ ਜ਼ਰ ਜ਼ੀਨ ਬੇਸ਼ੁਮਾਰ ਆਵਰੀਦ ॥੪੮॥
humaa zar zeen beshumaar aavareed |48|

Som ble gitt navnet Moongi-patam.(48)

ਹਮਹ ਖ਼ੋਦ ਖ਼ੁਫ਼ਤਾਨ ਬਰਗਸ਼ਤਵਾ ॥
hamah khod khufataan baragashatavaa |

Med den andre, halvparten av gram-frø, hevet han en annen,

ਬਸੇ ਤੀਰੁ ਸ਼ਮਸ਼ੇਰ ਕੀਮਤ ਗਿਰਾ ॥੪੯॥
base teer shamasher keemat giraa |49|

Og knyttet til navnet hans ble det kalt Delhi.(49)

ਬਸੇ ਸ਼ੁਤਰ ਬਗਦਾਦ ਜ਼ਰ ਬਫ਼ਤ ਬਾਰ ॥
base shutar bagadaad zar bafat baar |

Kongen godkjente denne nyvinningen og hedret ham,

ਜ਼ਰੋ ਜਾਮਹ ਨੀਮ ਆਸਤੀਂ ਬੇਸ਼ੁਮਾਰ ॥੫੦॥
zaro jaamah neem aasateen beshumaar |50|

Fra da av ga ham navnet Raja Daleep.(50)

ਕਿ ਦਹਿ ਨੀਲੁ ਦਹਿ ਪਦਮ ਦੀਨਾਰ ਜ਼ਰਦ ॥
ki deh neel deh padam deenaar zarad |

Tegnene om kongelige, som ble avbildet i ham,