Sri Dasam Granth

Side - 1416


ਬਿਯਾਮਦ ਕਜ਼ੋ ਜਾਇ ਓ ਖ਼ੁਫ਼ਤਹ ਦੀਦ ॥
biyaamad kazo jaae o khufatah deed |

Umiddelbart kom han til dronningens palass,

ਜ਼ਿ ਸਰਤਾ ਕਦਮ ਹਮ ਚੁ ਮਿਹਰਸ਼ ਤਪੀਦ ॥੨੭॥
zi sarataa kadam ham chu miharash tapeed |27|

Og da han så dem i samme seng, ble de brennbare som solen.(27)

ਬਿਦਾਨਦ ਕਿ ਈਂ ਰਾ ਖ਼ਬਰਦਾਰ ਸ਼ੁਦ ॥
bidaanad ki een raa khabaradaar shud |

Kongen antok at hun hadde skjønt hans intensjoner,

ਬ ਰੋਜ਼ੇ ਅਜ਼ਾ ਈਂ ਖ਼ਬਰਦਾਰ ਸ਼ੁਦ ॥੨੮॥
b roze azaa een khabaradaar shud |28|

Og var blitt veldig forsiktig.(28)

ਬਿਖ਼ੁਸ਼ਪੀਦ ਯਕ ਜਾ ਯਕੇ ਖ਼ਾਬ ਗਾਹ ॥
bikhushapeed yak jaa yake khaab gaah |

Det var derfor de sovnet på samme sted og i samme seng.

ਮਰਾ ਦਾਵ ਅਫ਼ਤਦ ਨ ਯਜ਼ਦਾ ਗਵਾਹ ॥੨੯॥
maraa daav afatad na yazadaa gavaah |29|

«Gud forby, hun gjorde forsøket mitt umulig.(29)

ਜੁਦਾਗਰ ਬੁਬੀਂਨਮ ਅਜ਼ ਈਂ ਖ਼ਾਬ ਗਾਹ ॥
judaagar bubeenam az een khaab gaah |

«Hvis jeg hadde funnet henne alene på soverommet,

ਯਕੇ ਜੁਫ਼ਤ ਬਾਸ਼ਮ ਚੁ ਖ਼ੁਰਸ਼ੈਦ ਮਾਹ ॥੩੦॥
yake jufat baasham chu khurashaid maah |30|

'Jeg ville ha klamret meg til henne med en gang da månen smeltet sammen med solen.'(30)

ਵਜ਼ਾ ਰੋਜ਼ ਗਸ਼ਤਹ ਬਿਯਾਮਦ ਦਿਗਰ ॥
vazaa roz gashatah biyaamad digar |

Kongen kom tilbake den natten og klaget,

ਹੁਮਾ ਖ਼ੁਫ਼ਤਹ ਦੀਦੰ ਯਕੇ ਜਾ ਬਬਰ ॥੩੧॥
humaa khufatah deedan yake jaa babar |31|

Og den andre dagen igjen så han dem sove i samme stil.(31)

ਦਰੇਗ਼ਾ ਅਜ਼ੀਂ ਗਰ ਜੁਦਾ ਯਾਫ਼ਤਮ ॥
daregaa azeen gar judaa yaafatam |

'Hadde jeg funnet henne sovende alene,

ਯਕੇ ਹਮਲਹ ਚੂੰ ਸ਼ੇਰ ਨਰ ਸਾਖ਼ਤਮ ॥੩੨॥
yake hamalah choon sher nar saakhatam |32|

'Jeg ville ha kastet meg over henne som en løve.'(32)

ਦਿਗ਼ਰ ਰੋਜ਼ ਰਫ਼ਤਸ਼ ਸਿਯਮ ਆਮਦਸ਼ ॥
digar roz rafatash siyam aamadash |

Han gikk bort den andre dagen og dukket opp igjen den tredje dagen.

ਬ ਦੀਦੰਦ ਯਕ ਜਾਇ ਬਰ ਤਾਫ਼ਤਸ਼ ॥੩੩॥
b deedand yak jaae bar taafatash |33|

Som vanlig dro han da han så dem sammen.(33)

ਬ ਰੋਜ਼ੇ ਚੁ ਆਮਦ ਬ ਦੀਦੰਦ ਜੁਫ਼ਤ ॥
b roze chu aamad b deedand jufat |

Den fjerde dagen ble de slått sammen igjen.

ਬ ਹੈਰਤ ਫ਼ਰੋ ਰਫ਼ਤ ਬਾ ਦਿਲ ਬਿਗੁਫ਼ਤ ॥੩੪॥
b hairat faro rafat baa dil bigufat |34|

Han hang hodet i forbauselse og tenkte,(34)

ਕਿ ਹੈਫ਼ ਅਸਤ ਆਂ ਰਾ ਜੁਦਾ ਯਾਫ਼ਤਮ ॥
ki haif asat aan raa judaa yaafatam |

'Akk, hvis jeg hadde funnet henne alene,

ਕਿ ਤੀਰੇ ਕਮਾ ਅੰਦਰੂੰ ਸਾਖ਼ਤਮ ॥੩੫॥
ki teere kamaa andaroon saakhatam |35|

'Jeg ville lett ha festet pilen i buen hennes.'(35)

ਨ ਦੀਦੇਮ ਦੁਸ਼ਮਨ ਨ ਦੋਜ਼ਨ ਬਤੀਰ ॥
n deedem dushaman na dozan bateer |

'Hverken jeg fikk tak i fienden, og jeg kunne heller ikke stikke hull på en pil,

ਨ ਕੁਸ਼ਤਮ ਅਦੂਰਾ ਨ ਕਰਦਮ ਅਸੀਰ ॥੩੬॥
n kushatam adooraa na karadam aseer |36|

'Verken jeg drepte fienden eller jeg fanget ham.'(36)

ਸ਼ਸ਼ਮ ਰੋਜ਼ ਆਮਦ ਬ ਦੀਦਹ ਵਜ਼ਾ ॥
shasham roz aamad b deedah vazaa |

På den sjette dagen da han kom så han henne ligge med dronningen på samme måte.

ਬ ਪੇਚਸ਼ ਦਰਾਵਖ਼ਤ ਗੁਫ਼ਤ ਅਜ਼ ਜ਼ੁਬਾ ॥੩੭॥
b pechash daraavakhat gufat az zubaa |37|

Han var ekstremt oppstemt og sa til seg selv,(37)

ਨ ਦੀਦੇਮ ਦੁਸ਼ਮਨ ਕਿ ਰੇਜ਼ੇਮ ਖ਼ੂੰ ॥
n deedem dushaman ki rezem khoon |

«Hvis jeg ikke ser min fiende, vil jeg ikke få ham til å utgyte blodet sitt.

ਦਰੇਗਾ ਨ ਕੈਬਰ ਕਮਾ ਅੰਦਰੂੰ ॥੩੮॥
daregaa na kaibar kamaa andaroon |38|

'Akk, jeg kan ikke holde pilen min inne i buen.(38)

ਦਰੇਗ਼ਾ ਬ ਦੁਸ਼ਮਨ ਨ ਆਵੇਖ਼ਤਮ ॥
daregaa b dushaman na aavekhatam |

'Og akk, jeg kunne ikke omfavne fienden,

ਦਰੇਗਾ ਨਾ ਬਾ ਯਕ ਦਿਗ਼ਰ ਰੇਖ਼ਤਮ ॥੩੯॥
daregaa naa baa yak digar rekhatam |39|

'Og heller ikke kunne vi pare hverandre.'(39)

ਹਕੀਕਤ ਸ਼ਨਾਸ਼ਦ ਨ ਹਾਲੇ ਦਿਗਰ ॥
hakeekat shanaashad na haale digar |

Blind forelsket prøvde han ikke å akseptere virkeligheten.

ਕਿ ਮਾਯਲ ਬਸੇ ਗਸ਼ਤ ਓ ਤਾਬ ਸਰ ॥੪੦॥
ki maayal base gashat o taab sar |40|

Heller ikke, i begeistring, brydde han seg om å lære sannheten.(40)

ਬੁਬੀਂ ਬੇਖ਼ਬਰ ਰਾ ਚਕਾਰੇ ਕੁਨਦ ॥
bubeen bekhabar raa chakaare kunad |

Se, uvitende om hva denne kongen gjorde,

ਕਿ ਕਾਰੇ ਬਦਸ਼ ਇਖ਼ਤਯਾਰੇ ਕੁਨਦ ॥੪੧॥
ki kaare badash ikhatayaare kunad |41|

Og planla å glede seg over slike laster.(41)

ਬੁਬੀਂ ਬੇ ਖ਼ਬਰ ਬਦ ਖ਼ਰਾਸ਼ੀ ਕੁਨਦ ॥
bubeen be khabar bad kharaashee kunad |

Se, en uvitende klør seg i hodet,

ਕਿ ਬੇਆਬ ਸਰ ਖ਼ੁਦ ਤਰਾਸ਼ੀ ਕੁਨਦ ॥੪੨॥
ki beaab sar khud taraashee kunad |42|

Og uten å fukte den, barberer han den.(42)

ਬਿਦਿਹ ਸਾਕੀਯਾ ਜਾਮ ਸਬਜ਼ੇ ਮਰਾ ॥
bidih saakeeyaa jaam sabaze maraa |

(Poeten sier,) 'Å Saki, gi meg min grønne kopp,

ਕਿ ਸਰਬਸਤਹ ਮਨ ਗੰਜ ਬਖ਼ਸ਼ਮ ਤੁਰਾ ॥੪੩॥
ki sarabasatah man ganj bakhasham turaa |43|

«Slik at uten noen krenkelse, får jeg forståelsen.(43)

ਬਿਦਿਹ ਸਾਕੀਯਾ੧ ਸਾਗ਼ਰੇ ਸਬਜ਼ ਫ਼ਾਮ ॥
bidih saakeeyaa1 saagare sabaz faam |

'Og gi meg begeret full av grønt (væske),

ਕਿ ਖ਼ਸਮ ਅਫ਼ਕਨੋ ਵਕਤਹ ਸਤਸ਼ ਬ ਕਾਮ ॥੪੪॥੯॥
ki khasam afakano vakatah satash b kaam |44|9|

'Som hjelper til med å ødelegge fiendene.(44)(9)

ੴ ਵਾਹਿਗੁਰੂ ਜੀ ਕੀ ਫ਼ਤਹ ॥
ik oankaar vaahiguroo jee kee fatah |

Herren er én og seieren er av den sanne guruen.

ਗ਼ਫ਼ੂਰੋ ਗ਼ੁਨਹ ਬਖ਼ਸ਼ ਗ਼ਾਫ਼ਲ ਕੁਸ਼ ਅਸਤ ॥
gafooro gunah bakhash gaafal kush asat |

Du er den velvillige, syndenes tilgivelse og ødeleggeren,

ਜਹਾ ਰਾ ਤੁਈਂ ਬਸਤੁ ਈਂ ਬੰਦੁਬਸਤ ॥੧॥
jahaa raa tueen basat een bandubasat |1|

Uansett hva som finnes i universet, er hele din skapelse.(1)

ਨ ਪਿਸਰੋ ਨ ਮਾਦਰ ਬਿਰਾਦਰ ਪਿਦਰ ॥
n pisaro na maadar biraadar pidar |

Verken du favoriserer sønner eller brødre,

ਨ ਦਾਮਾਦੁ ਦੁਸ਼ਮਨ ਨ ਯਾਰੇ ਦਿਗਰ ॥੨॥
n daamaad dushaman na yaare digar |2|

Verken svigersønner eller fiender eller venner,(2)

ਸ਼ੁਨੀਦਮ ਸੁਖ਼ਨ ਸ਼ਾਹਿ ਮਾਯੰਦਰਾ ॥
shuneedam sukhan shaeh maayandaraa |

Lytt til historien om kongen av Mayindra,

ਕਿ ਰੌਸ਼ਨ ਦਿਲੋ ਨਾਮ ਰੌਸ਼ਨ ਜ਼ਮਾ ॥੩॥
ki rauashan dilo naam rauashan zamaa |3|

Som var kunnskapsrik og var kjent over hele verden.(3)

ਕਿ ਨਾਮਸ਼ ਵਜ਼ੀਰਸਤ ਸਾਹਿਬ ਸ਼ਊਰ ॥
ki naamash vazeerasat saahib shaoor |

Han hadde en veldig intelligent person som minister.

ਕਿ ਸਾਹਿਬ ਦਿਮਾਗ਼ ਅਸਤ ਜ਼ਾਹਰ ਜ਼ਹੂਰ ॥੪॥
ki saahib dimaag asat zaahar zahoor |4|

Som var veldig klok og imponerende.(4)

ਕਿ ਪਿਸਰੇ ਅਜ਼ਾ ਬੂਦ ਰੌਸ਼ਨ ਜ਼ਮੀਰ ॥
ki pisare azaa bood rauashan zameer |

Han (ministeren?) ble velsignet med en sønn, hvis tankegang også var logisk,

ਕਿ ਹੁਸਨਲ ਜਮਾਲ ਅਸਤ ਸਾਹਿਬ ਅਮੀਰ ॥੫॥
ki husanal jamaal asat saahib ameer |5|

Ikke bare kjekk, (hans sønn) hadde strålende egenskaper.(5)

ਕਿ ਰੌਸ਼ਨ ਦਿਲੇ ਸ਼ਾਹਿ ਓ ਨਾਮ ਬੂਦ ॥
ki rauashan dile shaeh o naam bood |

Han var kjent som en person med modig hjerte,