Når en sikh går veien til Gurus oppfatninger, blir han befridd fra frykten for døden. Ved å holde selskap med den hellige Sangat (menighet) blir til og med laster som begjær, sinne, grådighet, tilknytning og stolthet avskaffet.
Ved å ta tilflukt til Satguru, ødelegger man alle effekter av tidligere gjerninger. Og når man ser den gudlignende formen til Satguru, forsvinner frykten for døden.
Ved å følge prekenene til Satguru forsvinner alle ønsker og bekymringer. Ved å oppsluke sinnet i guruens hellige ord, blir det mammongrepede ubevisste sinnet våkent.
Selv et subtilt element av nåde fra Satguru er ikke mindre enn alle de verdslige skattene. Ved å oppsluke sinnet i ordet og Naam velsignet av Satguru, oppnår man frelse mens man fortsatt lever og lever livet. (57)