Ved å holde læren til den sanne guruen i hjertet, ser øynene til guruens sikh den sanne Herren gjennomsyre alle overalt. Han gjentar Herrens navn ustanselig og nyter den kjærlige nektaren til Naam Simran hele tiden.
Etter å ha lyttet til de sanne visdomsordene fra guruen, forblir ørene til en disippel oppslukt av å lytte til den melodien. Når han lukter duften av Naam, blir neseborene hans mette av den søte lukten av Naam.
Med hendene som får en berøring av føttene til den sanne guruen, ser man at en sikh fra guruen har blitt en filosofstein som den sanne guruen selv.
På denne måten gleder han seg over ordene til guruen med alle fem sanser og blir ett med den sanne guruen, og en sikh fra guruen blir klar over Herren hvis form og navn er evig. Alt dette skjer gjennom kunnskapen gitt av den sanne guruen. (226)