Å venn! Da jeg så den elskedes vakre form, var jeg blitt bevisstløs. Når jeg ser det strålende ansiktet igjen i mitt indre, har min indre bevissthet forankret til den stabile freden.
Å venn! Når jeg hørte hvis ambrosiale ord, mine ører hadde blitt henrykt, nå med de ambrosiale ordene fra samme tunge inn i bevisstheten min, har mitt indre blitt oppslukt av Hans Naam Simran.
Den elskede Herren ber til hvem tungen min hadde blitt sliten, jeg ber uten stans om å kalle den Herren på mitt hjertes seng.
Akkurat som å konsumere noe berusende stoff, er all bevissthet og bevissthet tapt, (en mann blir bevisstløs), nå drikker den i form av Naam Amrit, har det blitt et middel for indre bevissthet. (666)