Han kom til verden for å oppnå de fire store velsignelsene.
Han kom for å bo i hjemmet til Shiva og Shakti, energi og materie.
Men han glemte den ene Herren, og han har tapt spillet. Den blinde glemmer Naam, Herrens navn. ||6||
Barnet dør i sine barnslige leker.
De gråter og sørger og sier at han var et så lekent barn.
Herren som eier ham, har tatt ham tilbake. De som gråter og sørger tar feil. ||7||
Hva kan de gjøre hvis han dør i ungdommen?
De roper: "Hans er min, han er min!"
De gråter for Mayas skyld, og blir ødelagt; deres liv i denne verden er forbannet. ||8||
Det svarte håret deres blir til slutt grått.
Uten navnet mister de rikdommen sin og drar så.
De er ondsinnede og blinde - de er totalt ødelagt; de blir plyndret og roper av smerte. ||9||
En som forstår seg selv, gråter ikke.
Når han møter den sanne guruen, så forstår han.
Uten guruen åpnes ikke de tunge, harde dørene. Når man får Shabad-ordet, blir man frigjort. ||10||
Kroppen blir gammel, og blir slått ut av form.
Men han mediterer ikke på Herren, Hans eneste venn, selv ikke på slutten.
Han glemmer Naam, Herrens navn, og drar bort med ansiktet svart. De falske blir ydmyket i Herrens domstol. ||11||
De falske forsvinner ved å glemme Naam.
Støv faller på hodene deres når de kommer og går.
Sjelebruden finner ikke noe hjem i svigerfamiliens hjem, verden heretter; hun lider i smerte i denne verden av foreldrenes hjem. ||12||
Hun spiser, kler seg og leker med glede,
men uten kjærlig hengiven tilbedelse av Herren, dør hun ubrukelig.
En som ikke skiller mellom godt og ondt, blir slått av Dødens Sendebud; hvordan kan noen unnslippe dette? ||13||
En som innser hva han har å eie, og hva han må forlate,
å assosiere med guruen, blir kjent med Shabadens ord, i hjemmet til sitt eget jeg.
Ikke kall noen andre dårlige; følge denne livsstilen. De som er sanne blir dømt til å være ekte av den sanne Herre. ||14||
Uten sannhet er det ingen som lykkes i Herrens domstol.
Gjennom den sanne Shabad blir man kledd i ære.
Han tilgir dem som han har behag i; de fortier sin egoisme og stolthet. ||15||
En som realiserer Hukam av Guds befaling, ved Guruens nåde,
blir kjent med tidenes livsstil.
O Nanak, syng Naam'en, og gå over til den andre siden. Den sanne Herren vil bære deg over. ||16||1||7||
Maaroo, First Mehl:
Jeg har ingen annen venn som Herren.
Han ga meg kropp og sinn, og tilførte bevissthet i mitt vesen.
Han verner og bryr seg om alle vesener; Han er dypt inne, den vise, allvitende Herren. ||1||
Guruen er det hellige bassenget, og jeg er hans elskede svane.
I havet er det så mange juveler og rubiner.
Herrens lovprisninger er perler, edelstener og diamanter. Når jeg synger hans lovsang, er mitt sinn og kropp gjennomvåt av hans kjærlighet. ||2||
Herren er utilgjengelig, uutgrunnelig, uutgrunnelig og ubundet.
Herrens grenser kan ikke finnes; guruen er verdens herre.
Gjennom læren til den sanne guruen, fører Herren oss over til den andre siden. Han forener i Sin Union de som er farget av Hans Kjærlighet. ||3||
Uten den sanne guruen, hvordan kan noen bli frigjort?
Han har vært Herrens venn, helt fra tidenes begynnelse, og gjennom tidene.
Ved sin nåde gir han frigjøring i sin domstol; Han tilgir dem for deres synder. ||4||