En Oankar, urenergien, realisert gjennom nåden hvis guddommelige lærer
(Bahitha=sitter. Itha=ønskelig substans. Abhiritha=elsket. Saritha=skapelse. Panitha=å være borte.)
Jeg ofrer til de gursikene som går for å få et glimt av guruen.
Jeg ofrer til de gursikene som berører føttene, sitter i guruens forsamling.
Jeg ofrer de gursikene som snakker søtt.
Jeg er offer til de gursikene som foretrekker sine meddisipler fremfor sine sønner og venner.
Jeg er ofre til de gursikene som elsker tjenesten til guruen.
Jeg ofrer til de gursikene som kommer over og får andre skapninger til også å svømme over.
Når man møter slike gursikher, blir alle synder fjernet.
Jeg ofrer til de gursikene som står opp det siste kvarteret av natten.
Jeg ofrer til de gursikene som reiser seg i de ambrosiale timene og bader i den hellige tanken.
Jeg ofrer til de gursikene som minnes Herren med en eneste hengivenhet.
Jeg ofrer også til de gursikene som går til den hellige menighet og sitter der.
Jeg ofrer til de gursikene som synger og hører på Gurbani daglig.
Jeg ofrer til de gursikene som møter andre helhjertet.
Jeg ofrer til de gursikene som feirer guruens jubileer med full hengivenhet.
Slike sikher blir velsignet av guruens tjeneste og går videre med suksess.
Jeg er et offer til ham som er mektig anser seg selv maktesløs.
Jeg er et offer til ham som er storslått anser seg selv som ydmyk.
Jeg er et offer til ham som avviser all kløkt blir barnlig
Jeg er offer til ham som elsker Mesterens vilje.
Jeg er offer til ham som blir gurmukh ønsker å følge guruens vei.
Jeg er et offer til ham som ser på seg selv som en gjest i denne verden og holder seg klar til å reise herfra.
En slik person er akseptabel her og i det hinsidige.
Jeg elsker ham dypt som dyrker ydmykhet gjennom Gurmat, Guruens visdom.
Jeg elsker ham dypt som ikke går i nærheten av en annens kone.
Jeg elsker ham dypt som ikke berører den andres rikdom.
Jeg elsker ham dypt som blir likegyldig til andres baksnakking løsner seg.
Jeg elsker ham dypt som lytter til læren til den sanne guruen praktiserer det i det faktiske livet.
Jeg elsker ham dypt som sover lite og spiser lite.
En slik gurmukh absorberer seg selv i likevekten.
Jeg er klar til å bli kuttet i fire deler for ham som aksepterer Guru og Gud som ett.
Jeg er klar til å bli kuttet i fire deler for ham som ikke lar følelsen av dualitet komme inn i ham.
Jeg er klar til å bli kuttet i fire deler for den som forstår det onde som er gjort mot ham som en god.
Jeg er klar til å bli kuttet i fire deler for han som aldri snakker stygt om noen.
Jeg er klar til å bli kuttet i fire deler for den som er klar til å lide tap for andres skyld.
Jeg er klar til å bli kuttet i fire deler for ham som liker å gjøre altruistiske aktiviteter.
(Lojalitet=) Ved helligdommen (til Akal Purakh) til de uomtenksomme, de ydmyke er stolte og de stolte er ydmyke (si), (som "Bhekhari te Raju Karavai Raja te Bhekhari").
En slik ydmyk person som forstår Guruens Ord, blir selv den perfekte Guru.
Guru Puran (er, ar) som lærer (=tror) guruens ord (Han er Bi Puran. Yatha:-"Jin Jata So Tishi Jeha"
Måtte jeg være et offer til de gursikene som, i møte med den sanne guruen, har mistet egoet sitt.
Må jeg være et offer for de gursikene som, mens de lever blant maya, forblir likegyldige til det.
Må jeg være et offer for de gursikene som i samsvar med Gurmat konsentrerer sinnet sitt om guruens føtter.
Må jeg være et offer til de gursikene som ved å formidle guruens lære får en annen disippel til å møte guruen.
Måtte jeg være et offer for de gursikene som har motstått og begrenset det utgående sinnet.
Måtte jeg være et offer for de gursikene som, mens de lever blant håp og ønsker.
Forbli likegyldig til dem og lær standhaftig læren til den sanne guruen.
Da han kalte seg stor, gikk Brahma inn i marinelotusen (av Visnu for å vite slutten).
I mange aldre vandret han i transmigrasjonssyklusen og ble til slutt målløs.
Han lot ingen stein stå uvendt, men forble villet i sin egen såkalte storhet.
Ved å bli firhodet og vis ville han resitere de fire Vedaene.
Han ville få folk til å forstå mange ting, men å se skjønnheten til sin egen datter, Sarasvati, ble forelsket.
Han gjorde kunnskapen om de fire Vedaene meningsløs. Stolt som han ble, måtte han omvende seg til slutt.
Faktisk er Herren ubeskrivelig; i Vedaene er han også beskrevet som neti neti, (ikke dette, ikke dette).
Visnu inkarnerte ti ganger og desimerte sine motstridende krigere.
Inkarnasjonene i form av fisk, skilpadde, svin, mann-løve, dverg og Buddha etc. har skjedd.
Parsu Ram, Ram, Kisan og veldig stolt inkarnasjon av Kalki har blomstret.
Ram var helten til Ramayan, og kisan var helt i mahabharat.
Men begjæret og sinnet ble ikke begrenset, og grådighet, forelskelse og ego ble ikke unngått.
Ingen husket den sanne guruen (Gud), og ingen kom seg selv til gode i den hellige forsamling.
Alle opptrådte arrogant og fulle av onde tilbøyeligheter.
Selv om Mahadev var en asket av høy orden, men var full av uvitenhet, kunne han ikke engang identifisere yoga.
Han underordnet bare Bhairav, spøkelser, Ksetrapaler og baitals (alle ondartede ånder).
Han spiste akk (en vill plante av sandregion - calotropis procera) og datura og bodde på kirkegården om natten.
Han ville ha på seg løve- eller elefantskinn og ville få folk til å hvile ved å spille på damaru (tabor).
Han var kjent som nath (yogi) til naths, men han ble aldri mesterløs (anath) eller ydmyk og husket Gud.
Hans hovedoppgave var å ødelegge verden ondartet. Han ville ikke forstå teknikken for nytelse og avvisning (yoga).
Man oppnår fruktene av nytelse ved å bli en gurmukh en gurmukh og være i den hellige menighet.
Indr har lang alder; han styrte indrpuri.
Når fjorten Indrs er ferdig, går den ene dagen med Brahma, dvs. på en dag med Brahma fjorten Indrs styre.
Med fallet av ett hår av Lomas Rishi, er en Brahma kjent for å avslutte livet sitt (man kan godt gjette at som utallige hår Brahmaer også er mange).
Sesanag og Mahesa skal også leve evig, men ingen har oppnådd fred.
Gud liker ikke hykleriet til yoga, hedonisme, resitasjon, askese, vanlige vanlige handlinger osv.
Den som holder egoet sitt med seg kan ikke smelte sammen i likevekt.
Selv å være dyktig i Vedaene og Shastras Narad, vismannen, hadde ingen overbærenhet.
Han lyttet til samtalene til den ene forsamlingen og snakket om det i den andre.
Sanaks et al. også alltid minnet om barnets visdom og på grunn av deres urolige natur kunne de aldri oppnå tilfredshet og led alltid tap.
De dro til himmelen og tilfeldigvis forbannet Jay og Vijay, dørvaktene. Til slutt måtte de omvende seg.
På grunn av sitt ego led Sukadev også i lang tid (tolv år) i mors liv.
Sol og måne er også fulle av skavanker, hengi deg til syklusen med oppgang og nedgang.
Oppslukt av maya er de alle plaget av ego.
Såkalte sølibater, dydige og tilfredse har heller ikke forstått tilfredshet, selve sølibatteknikken og andre dyder.
Siddhaene og nathene kontrollert av ego og delt inn i mange sekter streifer hit og dit og viser mirakuløse bragder.
Alle de fire varnaene i verden som går på villspor i vrangforestillinger, kolliderer med hverandre.
I regi av de seks Shastraene har yogier tatt i bruk tolv måter, og det å bli likegyldig til verden har gått bort fra sitt ansvar.
Gurmukh, som er hinsides varnas og dens videre valører, er som betelbladet, som av forskjellige farger antar en fast farge (rød) av alle dydene.
I de seks årstidene og tolv månedene når og når gurmukhen blir visualisert, opplyser han alle som kunnskapens sol.
Den herlige frukten for gurmukher er hans kjærlighet til Herren.
Som et resultat av den rasjonelle kombinasjonen av fem elementer er denne vakre boligen til dharma i form av jord blitt skapt.
Jorden legges i vann og igjen i jord legges vann.
Med hodet nedover, dvs. trærne rotfestet i jord vokser på den og bor i de dype ensomme skogene.
Disse trærne er også altruister som når steining regner frukter for skapningene på jorden.
Duften av sandal gjør hele vegetasjonen velduftende.
I Gurmukhs hellige selskap blir bevisstheten slått sammen til Ordet og mennesket oppnår gledens frukter gjennom den ambrosiale talen.
Uutsigelig er historien om den umanifestede Herren; Dynamikken hans er ukjent.
Dhru, Prahlad, Vibhisan, Ambris, Bali, Janak er kjente personligheter.
De var alle prinser, og derfor var rajas-spillet med håp og begjær alltid på dem.
Dhru ble banket opp av stemoren og Prahlad ble påført lider av faren.
Vibhisan fikk Lanka ved å røpe hemmelighetene til hjemmet og Ambris ble glad da han så Sudarsan-chakren, som sin beskytter (for å redde Ambris fra Durvasas forbannelse, hadde Visnu sendt chakren sin).
Janak ved å holde ett ben i det myke sengetøyet og et annet i den kokende gryten viste sin hathayoga-kraft og sviktet den virkelige dharmaen.
Mannen som har unngått sitt ego og har underordnet seg Herren, blir respektert i Herrens domstol.
Bare gurmukher har oppnådd gledens frukter, og bare de blir akseptert (her og heretter).
I kaliyuga fikk en hengiven ved navn Namdev templet til å rotere og døde kua levende.
Det sies at Kabir pleide å gå ut av fengselet når han ville.
Dhanna, jatten (bonden) og Sadhana født i en kjent slakter med lavt kastet kom over verdenshavet.
Med tanke på at Ravi Das er en Herrens hengiven, roser alle de fire varnaene ham.
Beni, helgenen var en spiritist, og født i en såkalt lav barberkaste Sain var en hengiven (av Herren).
Å falle på og bli støvet av føttene er den store transen for sikhene fra guruen (deres kaste bør ikke vurderes).
De hengivne, selv om de ser den umerkelige Herren, avslører likevel ikke dette for noen.
Satyuga sies å være best, men i den begikk en synd og hele landet led.
I treta gjorde man feil handling og hele byen ville lide. I Duapar fikk en syndig handling av én person hele familien til å lide.
Kaliyugas rettferdighet er sann fordi i den kun han høster som sår de onde frøene.
Brahm er den perfekte Sabdabrahm og den disippelen som slår sammen sin bevissthet i Sabdabrahm er faktisk Guru og den sanne Guru (Gud).
Sabdabrahm, guruen oppnås i den hellige forsamling ved å huske Herrens navn i de ambrosiale timene.
En mild talt, ydmyk og giver gjennom hendene beveger seg i likevekt og forblir glad.
Stadig ny kjærlighet til hengivenhet til Herren holder gurmukhene glade.
Den formløse Herren har blitt sett på i form av lyset (i Guru Nanak og andre Guruer).
Guruene resiterte Word-Guru som Vahiguru som er utenfor Vedaene og Katebas (de semtiske skriftene).
Derfor har alle de fire varnaene og alle de fire semittiske religionene søkt ly av guruens lotusføtter.
Da guruene i form av de vises stein rørte ved dem, endret den legeringen av åtte metall seg til ett metall (gull i form av sikhisme).
Guruene som ga dem plass ved føttene deres fjernet deres uhelbredelige egosykdom.
For gurmukher ryddet de motorveien for Guds vilje.
Den perfekte (Guru) laget de perfekte arrangementene.
Altruistene var hinsides transmigrasjon og kom til denne verden.
De forkynner kjærlig hengivenhet og bor gjennom den hellige menighet i sannhetens bolig.
Gurmukher som er svaner av høyeste orden (paramhainer) holder bevisstheten sin slått sammen i Word, Brahm.
De er som sandaler, noe som gjør den fruktbare og fruktløse vegetasjonen velduftende.
Ut i verdenshavet er de som det fartøyet som tar hele familien komfortabelt over.
De forblir ufordelte og løsrevet blant bølgene av verdslige fenomener.
Gjenværende absorbert i likevekten er den herlige frukten hvis gurmukhene.
Den velsignede er disippelen så vel som guruen som har fått disippelen til å be for den opprinnelige Herren.
Velsignet er glimtet av den sanne guruen, og den visjonen er også velsignet en som ser tankene konsentrert om guruen.
Ordet til den sanne guruen og den meditasjonsevnen er også velsignet, noe som har fått sinnet til å opprettholde den sanne kunnskapen gitt av guruen.
Velsignet er guruens lotusføtter sammen med pannen som hviler på guruens føtter.
Gunstig er læren til Guruen, og det hjertet er et velsignet hjerte der Guru-mantaen bor.
Gunstig er vask av guruens føtter, og den visdom er også velsignet en som forstår dens betydning har smakt den sjeldne nektaren.
På denne måten har gurmukhene tålt den uholdbare gleden av frukten av Guru's Glimpse.
Den hellige forsamling er det hav av glede der bølgene av Herrens lovsang pryder den.
Myriade av rubindiamanter og perler i form av Gurus lære finnes i dette havet.
Musikaliteten her er som en juvel og blander deres bevissthet i rytmen til det uberørte Ordet, lytterne lytter til det med henrykt oppmerksomhet.
Her er de mirakuløse kreftene underdanige og de fire livetsidealene (dharm, arth, kam og moks) er tjenere og det å være forbigående tiltrekker seg ikke oppmerksomheten til menneskene som nådde dette stadiet.
Myriad betyr at her fungerer som lamper, og utallige menn blir glade i nektaren.
Myriade av ønskeoppfyllende kyr stirrer herlig i skogen av ønskeoppfyllende trær.
Faktisk er gledesfrukten til gurmukhene ubeskrivelig.