En Oankar, urenergien, realisert gjennom den guddommelige lærerens nåde
Gud selv skapte den sanne Guru Nanak.
Guru Angad ble sikh fra guruen og sluttet seg til denne familien.
Guruen Amar Das ble likt av den sanne guruen og ble sikh av guruen.
Så ble Ram Das, guruens sikh, kjent som guruen.
Deretter kom Guru Arjan som guruens disippel (og ble etablert som guruen).
Hargobind, Sikhen til Guruen kan ikke forbli skjult selv om noen ønsker det (og dette betyr videre at alle Guruene hadde det samme lyset).
Gurmukh (Guru Nanak) ved å bli de vises stein gjorde alle disiplene ærverdige.
Han opplyste folket i alle varnaene da de vises stein omdanner alle de riktige metallene til gull.
Ved å bli sandeltre gjorde han alle trærne duftende.
Han oppnådde underet med å gjøre en disippel til Guruen.
Forlenget lyset sitt på samme måte som en lampe tennes av en annen lampe.
Ettersom vannet som blander seg med vann blir ett, på samme måte sletter egoet, smelter sikhen inn i guruen.
Livet til den Gurmukh er vellykket som har møtt den sanne Guruen.
Gurmukhen som har overgitt seg før guruen er en velsignet og skjebnen hans er perfekt.
Den sanne guruen, ved å gi ham plass rundt føttene hans, har fått ham til å huske navnet (Herrens).
Når han nå er løsrevet, forblir han hjemme og Maya påvirker ham ikke.
Ved å sette guruens lære ut i livet, har han innsett at han er usynlig Herre.
Ved å miste egoet har den Guru-orienterte Gurmukh blitt frigjort, men fortsatt legemliggjort.
Gurmukhene sletter egoet sitt og lar seg aldri legge merke til.
Ved å tilintetgjøre dualiteten ærer de bare én Herre.
Ved å akseptere Guru som Gud, oversetter de dem til liv ved å dyrke guruens ord.
Gurmukhene tjener og oppnår fruktene av lykke.
På denne måten mottar du kjærlighetens kopp,
De bærer effekten av dette uutholdelige i sinnet.
Den Guru-orienterte står opp tidlig om morgenen og får andre til å også gjøre det.
Å forkaste vrangforestillinger er lik å bade ved de hellige stedene for ham.
Gurmukh resiterer forsiktig og oppmerksomt moolmantaren.
Gurmukh konsentrerer seg målrettet om Herren.
Det røde kjærlighetsmerket pryder pannen hans.
Når han faller på føttene til sikhene fra guruen og dermed gjennom sin egen ydmykhet, får han andre til å overgi seg til føttene hans.
Ved å berøre føttene vasker guruens sikher føttene sine.
Så smaker de det ambrosiale ordet (av Guru) som sinnet kontrolleres gjennom.
De henter vann, vifter sangaten og legger ved i bålkassa på kjøkkenet.
De lytter til, skriver og får andre til å skrive guruenes salmer.
De praktiserer minnet om Herrens navn, veldedighet og avvasking.
De vandrer i ydmykhet, snakker søtt og spiser det de tjener av sine egne hender.
Guruens sikher møter guruens sikher.
Bundet av den kjærlige hengivenheten, feirer de guruens jubileer.
For dem er sikhen til guruen guden, gudinnen og faren.
Mor, far, bror og familien er også sikhen til guruen.
Møte med sikhene til guruen er oppdrettsvirksomhet så vel som andre lønnsomme yrker for sikhene.
Svanens avkom som Sikhs of Guru er også Sikhen til Guruen.
Gurmukhene tar aldri til seg varselet til høyre eller venstre.
De går ikke tilbake mens de ser en mann eller kvinne.
De tar ikke hensyn til dyrs kriser eller nysing.
Gudinnen og gudene blir verken tjent eller tilbedt av dem.
Ved ikke å vikle seg inn i bedrag, lar de ikke sinnet vandre.
Gursikhene har sådd sannhetens frø i livets felt og har gjort det fruktbart.
For å tjene til livets opphold, husker gurmukhene på dharmaen og husker alltid sannheten.
De vet at skaperen selv har skapt (og spredt) sannheten.
Den sanne guruen, den øverste, har medfølende kommet ned på jorden.
Ved å personifisere det formløse til Ordets form har han resitert det for alle.
Guruen har grunnlagt høyhaugen til den hellige kongregasjonen, også kjent som sannhetens bolig.
Det er bare å etablere den sanne tronen han har gjort alt til å bøye og hilse.
Guruens sikher inspirerer guruens sikher til å tjene.
Når de tjener den hellige menighet, mottar de frukten av lykke.
Ved å feie og spre sittemattene bader de i støvet av den hellige menighet.
De tar med ubrukte mugger og fyller dem med vann (for å få det kaldt).
De tar med hellig mat (maha parshad), deler den ut blant andre og spiser.
Treet er der i verden og holder hodet nedover.
Den står stødig og holder hodet lavt.
Så blir den full av frukt og bærer steinslagene.
Videre blir den saget og får til å lage skip.
Nå beveger den seg på vannet.
Etter å ha båret jernsag på hodet, bærer den det samme jernet (som brukes i skipsbygging) over vannet.
Ved hjelp av jern blir treet kuttet og beskjært og jernspiker stukket inn i det.
Men treet bærer jern på hodet holder det flytende på vannet.
Vannet som også vurderer det som sin adopterte sønn, får det ikke til å synke.
Men sandeltreet er senket med vilje for å gjøre det dyrere.
Kvaliteten på godhet produserer godhet og hele verden forblir også lykkelig.
Jeg er et offer til ham som gjør godt til gjengjeld for det onde.
Den som aksepterer Herrens ordre (vilje), får hele verden til å akseptere hans ordre (Hukam).
Guruens ordre er at Herrens vilje skal aksepteres positivt.
Ved å drikke koppen med kjærlig hengivenhet, visualiserer de det usynlige (Herren).
Gurmukhene selv etter å ha sett (innsett) fortsetter ikke å røpe dette mysteriet.
Gurmukhs sletter egoet fra selvet og lar seg aldri legge merke til.
De Guru-orienterte får frukten av lykke og sprer frøene rundt seg.
Etter å ha synet av den sanne guruen, konsentrerer guruens sikh seg om ham.
Ved å tenke på ordet til den sanne guruen dyrker han kunnskap.
Han holder mantraet og lotusføttene til Guru for hjertet.
Han tjener den sanne guruen og får følgelig hele verden til å tjene ham.
Guruen elsker disippel og disippel gjør hele verden glad.
På denne måten skaper den disippelen en religion av gurmukhene og plasserer seg i sitt eget jeg.
Guru har forklart yogateknikken for sikhene.
Forbli løsrevet blant alle håp og trang.
Spis mindre mat og drikk lite vann.
Snakk mindre og ikke snakk useriøst.
Sov mindre og ikke bli fanget i noen forelskelse.
Å være i drømmen (tilstanden) er ikke forelsket i grådighet; (De holder sinnet fokusert på ord eller satsang bare i drømmene, eller sier "vakre" gjenstander eller kvinner, de holder seg i live, de blir ikke fanget i kjærlighet).
Guruens preken er øredobber til en yogi.
Tilgivelse er det lappede teppet, og i tiggerens onde er navnet til Mayas Herre (Gud).
Ydmyk berøring av føttene aske.
Kjærlighetens kopp er skålen, som er fylt med kjærlighetens mat.
Kunnskap er staven som budbringere av forskjellige sinnstilbøyeligheter dyrkes med.
Den hellige menighet er den rolige hulen der yogien bor i likevekt.
Kunnskapen om det øverste er trompeten (singi) av yogi og resitasjonen av ordet er dets spill på.
Den beste samlingen av gurmukher, dvs. Ai-panthen, kan oppnås ved å bosette seg i sitt eget hjem.
Slike mennesker (gurmukher) bøyer seg for den primære Herren og har synet av den usynlige (Gud).
Disiplene og guruene har hengitt seg i den gjensidige kjærligheten til hverandre.
Når de kommer over de verdslige anliggender, møter de (deres endelige skjebne) Herren.
Etter å ha lyttet til læren til Guru,
Sikhen fra Guru har kalt andre sikher.
Ved å adoptere læren til guruen,
Sikhen har resitert det samme for andre.
Guruens sikher har likt sikhene og dermed har en sikh møtt sikhene.
Guru-paret og disippelen har erobret verdensspillet med avlange terninger.
Sjakkspillerne har spredt sjakkmatten.
Elefanter, vogner, hester og fotgjengere er hentet inn.
Gruppene av konger og ministre har samlet seg og kjemper med nebb og klør.
Gruppene av konger og ministre har samlet seg og kjemper med nebb og klør.
Gurmukhen ved å gjøre et trekk har åpnet hjertet hans for guruen.
Guruen har løftet fotgjengeren til rang som minister og har plassert ham i suksessens palass (og har dermed reddet disippelens liv).
Under naturloven (frykt for herre) blir jivaen (skapningen) unnfanget (av mor) og i frykten (loven) blir han født.
I frykt kommer han i ly av veien (panth) til Guru.
I frykt mens han er i den hellige forsamling, tjener han fortjenesten til Det Sanne Ord
frykt (naturlover) blir han frigjort i livet og aksepterer Guds vilje lykkelig.
I frykt forlater han dette livet og smelter sammen i likevekt.
I frykt slår han seg til ro i seg selv og oppnår det høyeste Perfekte Vesen.
De som aksepterer Guru som Gud har søkt ly hos Herren.
De som har lagt sitt hjerte for Herrens føtter, blir aldri forgjengelige.
De, som blir dypt forankret i Guruens visdom, oppnår seg selv.
De adopterer den daglige rutinen til gurmukhene, og Guds vilje blir kjær for dem.
Som gurmukher, mister egoet, smelter de sammen i sannheten.
Deres fødsel i verden er meningsfull og de over hele verden også.