Å Guru! Ditt vakre smil gir og gir liv til verden,
Og dette gir ro og stabilitet til de mystiske øynene til helgenene og Pirs.» (36) (2)
Det er ingen evigvarende kjærlighet eller hengivenhet annet enn kjærligheten til Waaheguru,
Og man bør anse alle andre enn de hengivne til Waaheguru som ødeleggende. (36) (3)
Uansett hvilken retning du ser, gir du og inngir nytt liv og ånd,
Det er kun din visjon som velsigner regnbyger av nytt liv overalt. (36) (4)
Akaalpurakh er allestedsnærværende på alle steder under alle omstendigheter og med alle hele tiden,
Men hvor er et slikt øye som er i stand til å visualisere Hans nærvær i hver krok og krok? (36) (5)
Ingen andre enn de som er dedikert til Guds kjærlighet har noen gang blitt forløst.
'Døden' har fanget både 'jorden' og 'tiden' med sitt skarpe nebb. (36) (6)
Goyaa sier: "En tilhenger av Akaalpurakh blir udødelig, fordi uten hans meditasjon vil ingen andre noen gang etterlate et tegn i denne verden." (36) (7)
Jeg ble gammel fra ung i fanget til "alderen",
Så vakkert var livet mitt som jeg tilbrakte i ditt selskap! Jeg skylder din nåde lykken med denne reisen!» (37) (1)
Betrakt de gjenværende åndedragene i livet ditt som velsignet,
Fordi det vil være høsten (alderdommen) som vil bringe våren (ungdomssesongen) i livet ditt en dag. (37) (2)
Ja, betrakt det øyeblikket som velsignet som brukes på å minnes Gud,