Han ble en ekstraordinær sol lett og spontant. (226)
Den underliggende meningen med å leve uten minnet om Waaheguru er fullstendig uvitenhet og naivitet.
Den verdifulle ressursen til minnet om Akaalpurakh blir skatten til noen heldige vesener. (227)
Man kan kun få et glimt av den Allmektige
Når ens omgang med edle helgener blir fruktbar. (228)
Hvis noen kan forbli bare ett sannhetsord i sitt hjerte,
Da blir Sannhet men ingenting annet enn Sannheten assimilert til røttene til hvert av håret hans. (229)
Alle som kan rette seg mot den guddommelige veien til Waaheguru,
Guds herlighet og prakt stråler fra hans ansikt. (230)
All denne velviljen og godheten er på grunn av dem og deres velsignelser,
Selskapet av hellige personer (av Gud) er en uvurderlig ressurs. (231)
Ingen virkelig forstår eller setter pris på sinnstilstanden til disse edle royalties;