Akkurat som av bølger skapes på overflaten av de store elvene og alle bølgene kalles vann.
På samme måte kommer de levende og livløse gjenstandene ut av den Høyeste Herre etter å ha blitt skapt fra den samme Herre, de smelter sammen i den samme Herre. 17,87.
Det er mang en skilpadde og fisk, og det er mange som sluker dem, det er mang en bevinget føniks, som alltid fortsetter å fly.
Det er mange som sluker til og med phonenix på himmelen, og det er mange som til og med spiser og fordøyer de materialiserte slukerne.
Ikke bare for å snakke om innbyggerne i vann, jord og himmelvandringer, alle de skapt av dødsguden vil til slutt bli slukt (ødelagt) av ham.
Akkurat som lyset smeltet sammen i mørket og mørket i lyset vil alle de skapte vesener generert av Herren til slutt smelte sammen i Ham. 18,88.
Mange roper mens de vandrer, mange gråter og mange dør mange druknes i vann og mange blir brent i ild.
Mange bor på bredden av Ganges og mange bor i Mekka og Medina, mange blir eremitter, hengir seg til vandringer.
Mange tåler kvalene ved saging, mange blir begravet i jorden, mange blir hengt i galgen og mange gjennomgår store kvaler.
Mange flyr på himmelen, mange lever i vann og mange uten kunnskap. I sin egensinnighet brenner de seg i hjel. 19,89.
Gudene ble lei av å ofre dufter, de antagonistiske demonene har blitt slitne, de kunnskapsrike vismennene har blitt slitne og tilbedere av god forståelse har også blitt slitne.
De som gnir sandeltre har blitt trette, brukerne av fin duft (otto) har blitt lei, de billeddyrkere har blitt lei og de som ofrer søt karri, har også blitt lei.
Besøkende på kirkegårder har blitt slitne, tilbedere av eremitasjer og monumenter har blitt slitne. De som smurer på veggene, har blitt lei, og de som trykker med pregeforsegling har også blitt lei.
Gandharvaer, varemusikerne har blitt slitne, Kinnars, spillerne av musikkinstrumenter har blitt lei, punditene har blitt svært slitne og asketene som observerer innstramminger har også blitt slitne. Ingen av de nevnte personene har kunnet
AV DIN NÅDE. BHUJANG PRAYAAT STANZA
Herren er uten hengivenhet, uten farge, uten form og uten linje.
Han uten tilknytning, uten sinne, uten svik og uten ondskap.
Han er handlingsløs, illusjonsløs, fødselsløs og kasteløs.
Han er uten venn, uten fiende, uten far og uten mor.1.91.
Han er uten kjærlighet, uten hjem, uten rettferdig og uten hjem.