Hans godhet strekker seg til alle.
Han selv kjenner sine egne veier.
Den indre-veter, søkeren av hjerter, er tilstede overalt.
Han verner om sine levende vesener på så mange måter.
Det han har skapt, mediterer på ham.
Den som behager ham, han blander seg inn i seg selv.
De utfører hans andaktstjeneste og synger Herrens herlige lovsang.
Med hjertefølt tro tror de på ham.
O Nanak, de innser Den Ene, Skaperen Herre. ||3||
Herrens ydmyke tjener er forpliktet til hans navn.
Hans håp går ikke forgjeves.
Tjenerens formål er å tjene;
ved å adlyde Herrens befaling oppnås den øverste statusen.
Utover dette har han ingen annen tanke.
Inne i hans sinn forblir den formløse Herren.
Båndene hans blir kuttet bort, og han blir fri for hat.
Natt og dag tilber han Guruens føtter.
Han er i fred i denne verden, og lykkelig i den neste.
O Nanak, Herren Gud forener ham med seg selv. ||4||
Bli med i Det Helliges Selskap, og vær lykkelig.